ornamentikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Ornamentikk er ornamenter eller prydformer som fungerer i forbindelse med et objekt, med sine omgivelser, fortrinnsvis i brukskunst og arkitektur som utsmykning av fasader eller rom. Også en del former for tatovering kan betraktes som ornamentikk.

Faktaboks

Karakteristisk for mye av ornamentikken er at motivene gjentas rytmisk. I tillegg gjennomgår mange motiver en stilisering slik at utgangspunktet kan være ugjenkjennelig. Både motivene og hvordan de behandles veksler i tid og rom. Denne variasjonen er blant de viktigste holdepunktene ved bestemmelsen både av hvor og når de er framstilt, og de kan på samme måte brukes når man vil følge kulturvandringer.

Det er tre hovedgruppene av motiver: geometriske motiver, plantemotiver og dyremotiver.

• Geometrisk ornamentikk finnes på bruksgjenstander allerede fra de tidligste tider. Meander og spiral ble veldig tidlig populære ornamenter.
• Av plantemotiver har akantus vært seiglivet. Av andre plantemotiver kan nevnes palmett, lotus og ekeløv.
• Til dyremotivene kan også regnes frontale menneskemasker på samme måte som løvehoder og lignende.

Det er mange ornamentikkmotiver også utenfor disse hovedgruppene, som for eksempel bokstaver, himmellegemer og så videre.

Når det gjelder behandlingen av ornamentmotivene, er det vanlig å tilstrebe symmetri, men i visse tilfeller, som med rocailler under rokokkoen, var nettopp det asymmetriske mest iøynefallende.