påtalekompetanse – Store norske leksikon (original) (raw)
Påtalekompetanse er kompetanse påtalemyndigheten har til å treffe vedtak om henleggelse eller påtalevedtak i den enkelte straffesak. Hvem som har påtalekompetansen avgjøres ut fra alvoret i saken.
Hva som avgjøres
Når en sak er ferdig etterforsket, skal den som har påtalekompetanse avgjøre om saken enten skal henlegges eller om det skal treffes påtalevedtak i form av påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltalebeslutning.
Den som har påtalekompetansen i den enkelte sak der det er reist tiltale, avgjør også om en dom skal ankes til en høyere instans eller vedtas.
Hvem som har påtalekompetansen
Påtalemyndigheten er delt inn i ulike nivåer, og hvem som har påtalekompetansen avgjøres ut fra alvoret i saken, representert ved strafferammen.
- Politiets jurister har påtalekompetanse i saker der strafferammen er under ett år, samt i de fleste ordinære lovbrudd med strafferamme under seks år.
- De regionale og sentrale statsadvokatene har påtalekompetanse i øvrige saker som har strafferamme under 21 år.
- Riksadvokaten er leder av påtalemyndigheten og avgjør de mest alvorlige sakene.
Reglene om hvem som har påtalekompetanse er bestemt i straffeprosessloven § 67.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Den som har påtalekompetansen i den enkelte sak der det er reist tiltale, avgjør også om en dom skal ankes til en høyere instans eller vedtas.