Riksadvokaten – Store norske leksikon (original) (raw)
Riksadvokaten er den øverste embetsperson innen påtalemyndigheten og har den overordnede og uavhengige ledelse av påtalemyndigheten. Ingen kan gi pålegg om hvordan hen skal utføre sitt verv i den enkelte sak, men Stortinget legger de juridiske rammene for virksomheten gjennom behandling og vedtakelse av straffebestemmelser gjennom lover.
Riksadvokaten må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Funksjoner
Riksadvokaten har eksklusiv påtalekompetanse i de mest alvorlige straffesakene som kan straffes med inntil 21 års fengsel eller mer, og avgjør spørsmålet om tiltale og anke i slike saker. Normalt er det statsadvokaten som gjennomfører aktoratet i den enkelte sak.
Riksadvokaten er også klageinstansen i påtalevedtak som er fattet av de regionale eller nasjonale statsadvokatene, Økokrim eller av Spesialenheten for politisaker.
Stab
Riksadvokaten har en egen stab med assisterende riksadvokat, førstestatsadvokater, statsadvokater og riksadvokatfullmektiger som forbereder de enkelte påtaleavgjørelser, inspiserer statsadvokatembetene samt avgir høringsuttalelser i rettspolitiske spørsmål. Riksadvokaten møter enten selv eller ved en av sine statsadvokater i Høyesterett, eller hen oppnevner en av de regionale eller nasjonale statsadvokater i den enkelte sak.
Riksadvokater i Norge
| Periode | Riksadvokat |
|---|---|
| 1889–1901 | Bernhard Getz (1850–1901) |
| 1901–1904 | Johan Blackstad (1832–1904) |
| 1906–1911 | Harald Smedal (1859–1911) |
| 1911–1929 | Peder Kjerschow (1857–1944) |
| 1929–1940 | Haakon Ragnvald Olsen Sund (1873–1965) |
| 1941–1945 (konstituert) | Jørgen Kornelius Nordvik (1895–1977) |
| 1945–1946 | Sven Arntzen (1897–1976) |
| 1946–1967 | Andreas Aulie (1897–1990) |
| 1968–1979 | Lauritz J. Dorenfeldt (1909–1997) |
| 1979–1986 | Magnar Flornes (1928–1986) |
| 1986–1997 | Georg Fredrik Rieber-Mohn (1945–) |
| 1997–2019 | Tor-Aksel Busch (1950–) |
| 2019- | Jørn Sigurd Maurud (1960-) |