parverb – Store norske leksikon (original) (raw)
Parverb er to verb som er betydningsmessig nære, og der det ene er transitivt og det andre er intransitivt. Et eksempel på parverb er de to verbene legge og ligge.
Eksempel på bruk:
- Karen legger boka på bordet (transitivt).
- Boka ligger på bordet (intransitivt).
Det transitive verbet i paret forårsaker det som det intransitive verbet uttrykker. Derfor kalles også det transitive verbet i slike par for kausative verb.
Forklaring
Verbet legge kan sies å ha en betydning som består av to deler. Den ene er den kausative delen, altså det å få noen eller noe til å gjøre noe. Den andre er betydningen til det intransitive verbet ligge. Den første setningen over kan dermed tolkes slik:
- Karen får boka til å ligge på bordet.
Mange slike parverb har samme rot, slik som sette/sitte, senke/synke og legge/ligge.
Noen parverb har samme form i infinitiv og skiller seg bare fra hverandre gjennom bøyinga; de transitive blir bøyd svakt, og de intransitive blir bøyd sterkt. Dette gjelder for eksempel verbene brenne, knekke og henge. Her er de transitive bøyingene brente, knekte og hengte, og de intransitive er brant, knakk og hang.
Eksempel:
- De brente flagget.
- Flagget brant.
Bøyingsformene av parverb som er like i infinitiv, blir gjerne brukt om hverandre, slik at dette mønsteret ikke blir opprettholdt. Det er for eksempel også vanlig å si De brant flagget.
Dialekter
I noen norske dialekter skiller man ofte ikke mellom de to verbene som er parverb. For eksempel er det vanlig i bergensdialekten å si at man skal sitte på kaffen i stedet for sette på kaffen.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.