perleugle – Store norske leksikon (original) (raw)
Perleugle, Aegolius funereus. Foto fra: Falsterbo, Sverige
Perleugle er en fugleart i uglefamilien. Den er den nest minste uglen i Norge. Kroppslengden er fra 25–27 cm og vingespennet fra 50–62 cm. Vekt fra 100-150 gram. Hunnene er tyngst noe som er det vanlige både hos ugler og dagrovfugler. I likhet med flere av de andre uglene er hodet stort i forhold til kroppen. Rygg, isse og nakke er brunlig med et stort antall runde, hvite flekker. Det er disse hvite flekkene eller «perlene» som er bakgrunnen for artsnavnet. Undersiden er lys med brune lengdestriper. Ungfuglene er jevnt sjokoladebrune.
Faktaboks
Aegolius funereus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig
Utbredelse
Perleugla er utbredt rundt hele den nordlige halvkule. Der påtreffes den i taigabeltet i Eurasia og Nord-Amerika og i fjellbarskoger i Mellom-Europa. Den er en utpreget barskogsugle, som i Norge er mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag. I gode smågnagerår regnes perleugla som den vanligste av barskogsuglene.
Formering
Hekkesesongen innledes ofte allerede i januar–februar. Da kan perleuglehannene høres i vinterskogen. Lyden er karakteristisk og består av en rask serie av klare, dype toner. På stille netter kan lyden høres på 2–3 kilometers avstand.
Perleuglene hekker i hule trær og tar gjerne i bruk rugeholker dersom disse er fylt med reirmateriale (for eksempel grovhakket flis). De 3–7 hvite eggene legges vanligvis i mars-april og ruges av hunnen i 25–32 dager. Som hos andre ugler starter hunnen å ruge så snart det første egget er lagt. Det kan derfor bli betydelig størrelsesforskjell mellom ungene. Dersom mattilgangen svikter er det ikke uvanlig at de minste ungene ikke vokser opp. Ungene blir i reiret til de er flygedyktige, 5–6 uker gamle, og fôres av begge foreldrene.
Levevis
Perleuglene sitter vanligvis inne ved stammen på ei tett gran gjennom hele dagen. Det er derfor sjelden vi kommer i kontakt med denne lille sjarmerende ugla. Når mørket kommer våkner imidlertid perleuglene til liv og starter jakten på deres viktigste byttedyr, som er smågnagere. Hekkebestanden varierer betydelig mellom år avhengig av smågnagerbestanden. Byttedyrene lokaliseres først og fremst ved hjelp av hørselen. Under jakten sitter de gjerne lavt over bakken. Etter noen få minutter forflytter de seg til neste lyttepost.
Vandringer
Perleuglene er hos oss gjennom hele året. Hannene er vanligvis stasjonære, mens hunnene og ungfuglene vandrer ut.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Animalia | dyreriket |
Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
Klasse | Aves | fugler, fuglar |
Orden | Strigiformes | ugler |
Familie | Strigidae | uglefamilien |
Slekt | Aegolius | |
Art | Aegolius funereus | perleugle |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Skåne, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Skåne, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Skåne, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Skåne, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Skåne, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Falsterbo, Skåne, Sverige
Aegolius funereus, perleugle. Foto fra: Oulu, Finland
Faktaboks
Aegolius funereus
Tidligere vitenskapelig navn
Aegolius funereus funereus
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID