perleugle – Store norske leksikon (original) (raw)

Aegolius funereus

Perleugle, Aegolius funereus. Foto fra: Falsterbo, Sverige

Perleugle er en fugleart i uglefamilien. Den er den nest minste uglen i Norge. Kroppslengden er fra 25–27 cm og vingespennet fra 50–62 cm. Vekt fra 100-150 gram. Hunnene er tyngst noe som er det vanlige både hos ugler og dagrovfugler. I likhet med flere av de andre uglene er hodet stort i forhold til kroppen. Rygg, isse og nakke er brunlig med et stort antall runde, hvite flekker. Det er disse hvite flekkene eller «perlene» som er bakgrunnen for artsnavnet. Undersiden er lys med brune lengdestriper. Ungfuglene er jevnt sjokoladebrune.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Aegolius funereus

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Utbredelse

Perleugla er utbredt rundt hele den nordlige halvkule. Der påtreffes den i taigabeltet i Eurasia og Nord-Amerika og i fjellbarskoger i Mellom-Europa. Den er en utpreget barskogsugle, som i Norge er mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag. I gode smågnagerår regnes perleugla som den vanligste av barskogsuglene.

Formering

Perleugleunge ved reirhullet

Hekkesesongen innledes ofte allerede i januar–februar. Da kan perleuglehannene høres i vinterskogen. Lyden er karakteristisk og består av en rask serie av klare, dype toner. På stille netter kan lyden høres på 2–3 kilometers avstand.

Perleuglene hekker i hule trær og tar gjerne i bruk rugeholker dersom disse er fylt med reirmateriale (for eksempel grovhakket flis). De 3–7 hvite eggene legges vanligvis i mars-april og ruges av hunnen i 25–32 dager. Som hos andre ugler starter hunnen å ruge så snart det første egget er lagt. Det kan derfor bli betydelig størrelsesforskjell mellom ungene. Dersom mattilgangen svikter er det ikke uvanlig at de minste ungene ikke vokser opp. Ungene blir i reiret til de er flygedyktige, 5–6 uker gamle, og fôres av begge foreldrene.

Levevis

Perleuglene sitter vanligvis inne ved stammen på ei tett gran gjennom hele dagen. Det er derfor sjelden vi kommer i kontakt med denne lille sjarmerende ugla. Når mørket kommer våkner imidlertid perleuglene til liv og starter jakten på deres viktigste byttedyr, som er smågnagere. Hekkebestanden varierer betydelig mellom år avhengig av smågnagerbestanden. Byttedyrene lokaliseres først og fremst ved hjelp av hørselen. Under jakten sitter de gjerne lavt over bakken. Etter noen få minutter forflytter de seg til neste lyttepost.

Vandringer

Perleuglene er hos oss gjennom hele året. Hannene er vanligvis stasjonære, mens hunnene og ungfuglene vandrer ut.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Aves	fugler, fuglar
Orden	Strigiformes	ugler
Familie	Strigidae	uglefamilien
Slekt	Aegolius
Art	Aegolius funereus	perleugle