piano – musikkuttrykk – Store norske leksikon (original) (raw)
Piano er et musikkuttrykk som betyr at noe skal spilles svakt.
Faktaboks
italiensk for 'svakt', 'forsiktig', 'sakte'
I notasjon brukes forkortelsen p for å angi at noe skal spilles eller synges piano, altså svakt. Varianter av piano er pianissimo (meget svakt, forkortes pp), piano pianissimo (så svakt som mulig, forkortes ppp) og mezzopiano (nokså svakt, forkortes mp).
Piano er som alle dynamikk-betegnelser en relativ angivelse av styrkegrad. Det betyr at når ulike instrumenter spiller 'piano', så kan den faktiske lydstyrken være ulik. Når et horn spiller piano (p) vil for eksempel en trompet måtte spille pianissimo (pp) for at den faktiske lydstyrken skal være balansert. Det vil også være forskjell i lydstyrke når én fiolin spiller svakt sammenlignet med når alle fiolinene i orkesteret spiller svakt.
Instrumentenes klang vil påvirkes av styrkegraden de spilles med. Når eksempelvis en fløyte spiller svakt, vil klangen være mykere og rundere enn hvis den spiller sterkt. Dette er fordi den svake lydstyrken skaper færre overtoner (se dynamikk).