trompet – Store norske leksikon (original) (raw)
Den amerikanske trompetisten og sangeren Louis Armstrong regnes som en av de mest innflytelsesrike musikere i jazzhistorien. Foto fra 1953.
Trompet er et blåseintrument i messingblåserfamilien som har en lang og variert historie. Trompeten består av et rør med bøyler som sammen danner en rektangulær form. I dag er trompeten et dominerende instrument innenfor jazz og korpsmusikk, men den spiller i tillegg en sentral rolle i både orkester- og storbandmusikk. Den mest utbredte trompeten i dag er stemt i B (Bb) og har et register på nesten tre oktaver.
Faktaboks
Uttale
trompˈet
av italiensk
Trompetfamilien
Ordet trompet brukes i en organologisk (læren om musikkinstrumentene) sammenheng også om en familie med blåseinstrumenter som har til felles at lyden frambringes ved at leppene presses mot blåseenden, som ofte er utstyrt med et munnstykke, og deretter settes i vibrasjoner (leppevibrerte instrumenter). Noen eksempler på trompetinstrumenter er lur, bukkehorn, trombone, valthorn og tuba.
Historie
Trompetisten Tine Thing Helseth blant Norges mest kjente internasjonale utøvere av klassisk musikk.
De eldste formene for trompeter var rette og ble hovedsakelig benyttet som signalinstrumenter. Vi kjenner til slike instrumenter i både Europa, Asia og Afrika, hvor de første er skildret i egyptiske fortegnelser i det 15. århundret fvt. For eksempel ble det i graven til Tutankhamun funnet to trompeter, en i sølv og en i bronse. Beslektede instrumenter ble også brukt av romerne og kelterne. I Skandinavia og nord i Tyskland er det funnet flere lurer i bronse. Omkring år 1000 innførte araberne en type lange og smale trompeter som gjerne ble kalt busina (buisine).
I Europa oppsto på 1500-tallet den bøyde og rektangulære formen for trompet, som nå ble anvendt til flere musikalske formål enn tidligere. Den ble blant annet flittig benyttet av kavaleriet, ofte sammen med pauker. I barokken fikk trompeten en prominent status, og datidens trompet kalles gjerne for barokktrompet. Denne typen trompet krevde at trompetistene klarte å spille i et ekstremt høyt register.
Siden de tidlige trompetene var naturtoneinstrumenter, og naturtoneskalaen hadde sine begrensninger, begynte man på 1700-tallet å utvide toneregisteret ved å plassere løse rørdeler på trompeten. Mot slutten av århundret fikk vi trompeter som hadde mulighet til å spille en diatonisk skala. Det ble også eksperimentert med en form for klaffesystem, ikke ulik den man finner på de tidlige klarinettene.
Den moderne trompeten
Roy Benson Bb-trompet
I begynnelsen av 1800-årene ble det startet produksjon av trompeter med ventiler, noe som revolusjonerte de musikalske mulighetene til instrumentet. Det er i store trekk denne trompettypen med tre ventiler som fortsatt er i bruk, og som vi kaller den moderne trompeten.
Instrumentet har en gjennomtrengende klang og blir ofte benyttet sammen med valthorn, trombone og tuba. I symfoniorkesteret er det vanligvis 2–4 trompeter. Den mektige klangen gjør at trompeten samtidig egner seg svært godt som soloinstrument. Blant de aller mest spilte konsertene for trompet og orkester finner vi konserter av Johann Nepomuk Hummel og Joseph Haydn.
Selv om det er B-trompeten som brukes oftest, finnes det også flere andre trompettyper, blant annet C-trompet, Ess-trompet, bass-trompet og piccolotrompet, som i dag ofte benyttes til barokkmusikk. Trompeten er også nært beslektet med kornett og flügelhorn.
Trompeten brukes nå i de fleste musikksjangre, men har særlig fått en viktig posisjon i korpsmusikk, storband og andre jazzformer. I enkelte områder, blant annet i deler av Balkan og Latin-Amerika, blir trompeten også benyttet som folkemusikkinstrument. Samtidig opprettholdes fortsatt trompetens tradisjonelle rolle som signalhorn.
Et utvalg trompetister
Norske trompetister
Internasjonale trompetister
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Trumpet (2011). I A. Latham (Red.), The Oxford companion to music. Oxford University Press.