plastkompositter – Store norske leksikon (original) (raw)
Sjøfly og båter inneholder ofte plastkompositter.
Plastkompositter er sammensatte materialer der en plast er kombinert med andre stoffer eller materialer, som er uløselige i plasten. Plastkomposittene består gjerne av en grunnmasse av en homogen plast, ofte kalt matriksen, og i denne er det innleiret partikler, flak, fibrer, fiberprodukter eller filamenter av et annet materiale eller av en annen plasttype. I slike komposittmaterialer er de enkelte komponentenes gode egenskaper kombinert og ofte forsterket. Typiske plastkompositter er de forskjellige typene armert plast.
Egenskaper
Stor styrke, korrosjonsbestandighet og lav vekt gjør ofte plastkompositter fordelaktige fremfor metalliske materialer. For anvendelser som samtidig er spesielt krevende med hensyn til varmebestandighet, kan det være aktuelt å bruke nyere plasttyper som polyimider, polyetereterketoner eller lignende.
Anvendelse
De viktigste bruksområdene for plastkompositter er i bil-, båt-, fly-, elektronikk- og sportsutstyrindustrien. Eksempler på vanlige anvendelser er aksler, bladfjærer, karosserideler, båt- og flyskrog, rotorblader, seilfly, antenner, ski og staver, fiskeutstyr, seilbrett, tennisracketer og sykkelrammer. I rakett- og romfartsindustrien spiller også plastkomposittene en stor rolle.