ploidi – Store norske leksikon (original) (raw)
Ploidi er antall sett kromosomer hver celle i en organisme har. Man bruker også betegnelsen ploidinivå.
Dersom en organisme har én kopi av hvert kromosom kalles den monoploid (av gresk mono, 'èn'), har den ett kromosompar kalles den diploid (di, 'to'), dersom den har flere enn to sett av hvert kromosom brukes fellesbetegnelsen polyploid (poly, 'mange').
Variasjon i ploidinivå
Illustrasjonen viser ulike ploidinivå i arter av planteslekten Krysantemum. Den øverste sirkelen viser ett enkelt sett av kromosomer (monoploid). De ni kromosomene er illustrert med ulike farger og størrelser. Krysantemum har også arter som er oktoploide (8x9=72 kromosomer) og dekaploide (10x9=90 kromosomer), men de er ikke vist her. Etter Essential Genetics - A Genomics Perspective av Daniel L. Hartl (Harvard University).
Det er stor variasjon i antall kromosomsett ulike organismer har. Et menneske har to sett med kromosomer, ett sett fra mor og ett fra far, og er derfor diploid. De fleste dyr er diploide slik som mennesket.
Planter har ofte flere enn to sett med kromosomer og kalles polyploide. Krysantemum er et eksempel på en planteslekt som har mange polyploide arter med ulike antall kromosomsett fra diploid til dekaploid (_deka, '_ti').
Ofte har plantene innad i samme art ett eller to ploidinivåer, men det finnes mange eksempler på arter med mange ploidinivåer. For eksempel har tellinger vist at knoppsildre har kromosomtall fra 2_n_=24 til 2_n_=72.
Unntaket er kjønnscellene
Når man beskriver ploidinivået til en art er det kroppscellene, eller de somatiske cellene, man snakker om, ikke kjønnscellene. Kjønnscellene har som hovedregel halvparten så mange kromosomer som kroppscellene. Dette er fordi de skal smelte sammen ved befruktning. Imidlertid er manglende reduksjonsdeling i produksjonen av kjønnsceller trolig en av de viktigste årsakene til at polyploider oppstår.