polarjo – Store norske leksikon (original) (raw)

Polarjo er en fugleart i familien joer. Hekkefunn av polarjo er i Norge kun kjent fra Finnmark, og bare etter 2011. Polarjoene hekker i tundrahabitat hvor hovednæringen er smågnagere, og er stort sett pelagiske utenom hekkeperioden.

Faktaboks

Også kjent som

Pomarine skua, Pomarine jaeger

Vitenskapelig navn

Stercorarius pomarinus

Beskrevet av

(Temminck, 1815)

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Polarjoen er omtrent 50 cm lang og veier normalt mellom 400 og 700 gram, og er altså litt større og kraftigere enn tyvjo. Som hos tyvjoen og fjelljoen finnes polarjoen i mørk og lys fase og kan likne veldig på tyvjoen. De to midtre, forlengede halefjærene hos polarjoen er brede og vridd 90 grader, i motsetning til tyvjoens to spisse halefjær. Som hos tyvjoen forekommer alle overgangsformer fra ensfarget mørkebrun drakt til nesten hvit underside. Ungfuglen mangler forlengede halefjær og har brune tverrstriper i drakten.

Utbredelse og vandringer

Polarjoen hekker på arktisk tundra langs kystene av nordlige Russland og arktisk Nord-Amerika, og synes å være avhengig av gode lemenforekomster for å hekke. Et enkelt par hekket på Svalbard i 1984, og noen få par har hekket flere steder i Finnmark etter 2011. Det trekker store mengder polarjoer gjennom Barentshavet vår og høst til og fra hekkeplassene i Russland, og ved Slettnes fyr i Finnmark er dagsantall på flere tusen fugler notert i april–mai. Arten registreres langs det meste av norskekysten høst og vinter, da den streifer over store deler av atlanterhavsområdet. Masseopptreden registreres langs kysten enkelte høster. Utenom hekkeperioden streifer fuglene rundt store områder og kan påtreffes i åpent hav i de fleste verdenshavene.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Stercorarius pomarinus

Artsdatabanken-ID

3814

GBIF-ID

2481609

Kommentarer