polyelektrolytter – Store norske leksikon (original) (raw)
Polyelektrolytter er kjemiske forbindelser der molekylene inneholder et stort antall ioniserbare grupper. Studiet av de fysisk-kjemiske egenskapene til polyelektrolytter er av stor interesse i både biokjemi og fysiologi. Noen eksempler på polyelektrolytter er polypeptider og proteiner, som inneholder mange aminogrupper, karboksylgrupper og eventuelt andre ioniserbare grupper.
Faktaboks
Uttale
pˈolyelektrolˈytter
Mange syntetiske polymerer er også polyelektrolytter, for eksempel ammonium- og alkalisaltene av polyakrylsyre. Når disse løses i vann, vil dissosiasjon gi negative karboksylatgrupper på polymermolekylene. Andre polymerer, som for eksempel polyetylenimin, gir positive grupper. Slike polyelektrolytter blir blant annet brukt som tykningsmidler og flokkuleringsmidler. Ionebytterharpikser kan til en viss grad også betraktes som polyelektrolytter.