polyisobutylen – Store norske leksikon (original) (raw)

Polyisobutylen er en polymer som fremstilles ved kationisk polymerisasjon av isobuten. Avhengig av molekylmassen kan den være flytende, seig og klebrig eller gummielastisk (elastomer). Forbindelsen er et polyolefin.

Faktaboks

Også kjent som

polyisobuten

Polyisobutylen brukes til tetningsmasser mot fuktighet, elastiske kitt (gummikitt), selvklebende lim, skismøring (klister), tekstilbelegging, papirlaminering, tyggegummi med mer. Bygningsfolier mot fuktighet er ofte kopolymerer av isobuten og litt styren. Kopolymerer med litt isopren er butylgummi.

Les mer i Store norske leksikon