polyvinylpyrrolidon – Store norske leksikon (original) (raw)
Polyvinylpyrrolidon er en kjemisk forbindelse som blant annet blir brukt som bindemiddel og tykningsmiddel i ulike kosmetiske preparater. Kjemisk sett er det en vannløselig, hydrofil polymer som fremstilles ved polymerisasjon av _n_-vinylpyrrolidon.
Faktaboks
Også kjent som
forkortes PVP
Uttale
pˈolyvinylpyrrolidˈon
Stoffet ble utviklet i Tyskland under andre verdenskrig, og det ble mye brukt som bloderstatning i form av en vandig løsning. Senere fikk det anvendelse i farmasøytisk industri.