postglossatorene – Store norske leksikon (original) (raw)
Postglossatorene var en rettsvitenskapelig skole i høy- og senmiddelalderen. Den tok fra midten av 1200-tallet romerretten i praktisk bruk, slik den var blitt tolket og ordnet av glossatorene mellom 1100 og 1250 (se glosse).
Faktaboks
Uttale
pˈostglossatˈorene
Også kjent som
konsiliatorene
Postglossatorene skilte seg fra glossatorene ved at de fant løsninger på rettsspørsmål ved en kombinasjon av romerretten og andre rettskilder, blant annet kanonisk rett, byrett og sedvane. Den første postglossator av betydning var Cinus fra Pistoia, mens de mest kjente var Bartolus og Baldus de Ubaldis.
Postglossatorene virket fra ca. 1250 til utpå 1400-tallet. Når romersk rett i så stor grad ble gjort til en del av de enkelte lands rett i middelalderen, skjedde det ved at romerretten ble formidlet gjennom konsiliatorenes skrifter.
Det var postglossatorene som skapte begrepet juridisk person. De etablerte også et begrepsapparat når det gjaldt eiendomsrett, og etablerte også regler for internasjonal privatrett.