posthorn – Store norske leksikon (original) (raw)

De første posthornene var av jakthorntypen.

Opprinnelig var posthornet et viktig hjelpemiddel som varslet at «kongens post» var i anmarsj.

Posthorn er et signalhorn som postførere i eldre tider brukte i postrutene.

Posthorn ble innført i Norge fra 1730, men var anvendt i flere land ute i Europa fra 1500-tallet. Formålet var å oppnå raskere postgang ved forvarsling og for å unngå forsinkelser av posten som selvsagt hadde «forkjørsrett» på de offentlige vegene.

Bruk av posthorn var nok inspirert av militærets anvendelse av signalhornblåsere både under strid og i fredstid. Også postførerne hadde ulike signaler til de forskjellige anledningene. Posthornet var i bruk fram til moderne transportmidler overtok postbefordringen i hovedrutene på slutten av 1800-tallet.

Anvendelse

Posthorn av trompettypen fra tidlig 1800-tall

Posthornet har i nærmere 300 år vært Postens kjennetegn – som symbolikk i logoer og avbildet på bygninger og bruksgjenstander.

Det skulle blåses i posthornet…

Posthornets utforming

De eldste posthornene hadde en rund bøyle mellom munnstykket og sjallstykket hvor lyden kom ut. Senere ble det mer vanlig med trompetlignede posthorn med én eller flere bøyler. Det er denne bøylen som er selve definisjonen på posthorn, og et kjennetegn for å skille posthorn fra bukkehorn eller drikkehorn som er uten bøyle.

Krone uten løve er fra 1840.

Postskilt med kongekrone og posthorn.

Posthorn har gjennom tidende vært benyttet som postverkets emblem og inngått i postverkenes logo, enten alene eller sammen med statlige symbol som kongekrone og/eller riksvåpen for å markere at det var «kongens post» og statlig virksomhet.

Det norske postverket ble selvstendig selskap fra 2008 og dermed kunne ikke lenger kongekrona benyttes. I moderne design framstilles gjerne posthornet stilisert. Derfor kan hornet som Posten Norge AS tok i bruk fra 2008 tolkes som et posthorn selv om det mangler bøyle.

Frimerker og posthorn

Posthorn på bruksfrimerker, eksempler fra Norge, Sverige og Tyskland.

Posthorn har også vært et yndet frimerkemotiv som i den første tiden inngikk i stilfullt ornament til et lite kunstverk. De norske posthornfrimerkene som arkitekt Wilhelm von Hanno designet i 1872 har vært i bruk sammenhengende i 150 år, se artikkelen frimerker.

PostmuseetMaihaugen ved Lillehammer har en stor samling posthorn av ulike typer. Her finnes også posthornet som postføreren Gunnar Turtveit benyttet for å grave seg ut da han i 1903 ble tatt av et snøskred i Seljestadjuvet. Det ble søkt etter ham i to lange dager uten hell, men etter 56 timer under snøen kunne han selv ta seg ut.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer