prejudikat – Store norske leksikon (original) (raw)
Prejudikat er en rettsavgjørelse, i praksis av Høyesterett, som fastlegger forståelsen av en lovbestemmelse eller av ulovfestet rett. Vi snakker særlig om prejudikat når det er en ny og prinsipiell forståelse som Høyesterett slår fast.
Faktaboks
Uttale
prejudikˈat
av latin praejudicare, ‘dømme på forhånd’
I engelsk/amerikansk rett anses tidligere rettsavgjørelser som bindende i videre utstrekning enn i Norge. I Norge er ingen prejudikater direkte bindende, verken for Høyesterett selv, for lavere domstoler eller for andre rettsanvendere. Ikke engang et prejudikat fra Høyesterett i plenum er strengt tatt bindende. Men et prejudikat teller rimeligvis mye for lovforståelsen. Ekstra stor vekt har prejudikatet for andre enn for Høyesterett; det skal virkelig sterke argumenter til for å fravike Høyesteretts lovforståelse.
Høyesterett selv fraviker fra tid til annen sine prejudikater. Grunnen er som regel at rettskildebildet har endret seg. Det har kommet til nye lover som stiller prejudikatet i nytt lys, tidene har skiftet så sterkt at prejudikatet har mistet sin praktiske betydning eller har overlevd seg selv av andre grunner og så videre. Det fremgår av domstolloven § 5 at dersom det oppstår spørsmål om å fravike et prejudikat, skal Høyesterett settes i storkammer.
Prejudikat som argument og resultat
Begrepet prejudikat kan henspille både på tolkingsargumentasjonen og på tolkingsresultatet.
- Brukt som argument, tilsier prejudikatet at lovtolkeren følger rettsoppfatingen som tidligere ble slått fast i prejudikatet.
- Brukt om tolkingsresultatet, betyr prejudikat at tolkingsresultatet blir det samme i den nye rettsavgjørelsen som i den tidligere dommen
Prejudikat og presedens
Så vel begrepene prejudikat som presedens nyttes om å følge rettsoppfatningen fra en tidligere rettsavgjørelse. Men mens et prejudikat er en dom, nyttes betegnelsen presedens hovedsakelig om en prinsippavgjørelse i et forvaltningsorgan eller om en konsekvent praksis i forvaltningen. Et prejudikat teller betydelig mer enn hva en presedens gjør, især for domstolene.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Boe, Erik M.: Innføring i juss, 3. utg., 2010
- Boe, Erik M.: Grunnleggende juridisk metode, 4, utg., 2020
- Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017 Ec