pronomen – Store norske leksikon (original) (raw)
Pronomen er en ordklasse med ord som står i stedet for andre ord. Et pronomen står vanligvis i stedet for et substantiv, eller det viser til noe eller noen i den situasjonen de brukes i.
Faktaboks
Uttale
pronˈomen
Eksempel: I setningen «Han sa det» er han og det pronomen. Han viser til den personen det snakkes om, for eksempel Helge, mens det viser til det Helge sa, for eksempel at vinteren er kommet. I en gitt situasjon kan dermed «Han sa det» bety «Helge sa at vinteren er kommet».
De ulike typene pronomen er
Tidligere ble eiendomsord som min, din, vår også regnet som pronomen, men nå klassifiseres de i stedet som determinativer.
I norsk og på mange andre språk kan pronomen bøyes i kasus.
Personlige pronomen
Personlige pronomen viser til personer, dyr eller ting. På norsk finnes personlige pronomen i 1., 2. og 3. person entall og flertall. Disse bøyes i to kasusformer: subjektsform (nominativ) og objektsform (akkusativ).
I de norske skriftspråkene er bøyningsformene slik:
Subjekt | Objekt | ||
---|---|---|---|
Entall | 1. person 2. person 3. person | jeg/eg du han, hun/ho, hen, den, det | meg deg ham, han/han, henne/ho, hen, den, det |
Flertall | 1. person 2. person 3. person | vi / vi, me dere/de, dokker de/dei | oss dere/dykk, dokker dem/dei |
Forskjellige språk har ulike personlige pronomen. Samisk har for eksempel personlige pronomen i to-tall i tillegg til entall og flertall (for eksempel pronomenet månnoeh som betyr «vi to»). Noen språk bøyer ikke personlige pronomen i kasus, for eksempel kinesisk (wô betyr både «jeg» og «meg»), mens andre har flere kasus (samisk har sju).
I noen språk skilles det ikke mellom biologisk kjønn i pronomen (for eksempel kvensk, hvor pronomenet se betyr både «han», «hun», «den» og «det»).
Ubestemt pronomen
Det finnes kun ett ubestemt pronomen på norsk: bokmålsordet man. Determinativene en (bokmål) og ein (nynorsk) brukes ofte på samme måte. Til forskjell fra personlige pronomen har disse generell betydning. De viser ikke tilbake på en bestemt person, et bestemt dyr eller en bestemt ting («Man vet aldri hva som skjer»). Også andre ord kan brukes som ubestemt pronomen, for eksempel du («Du vet aldri hva som skjer»).
Refleksivt pronomen
Det refleksive pronomenet seg benyttes som objektpronomen i 3. person entall og flertall når subjekt og objekt viser til det samme, for eksempel i setningen «Hun kjedet _seg_». I setningen «Hun kjedet henne» er derimot subjektet og objektet to ulike personer.
Resiproke pronomen
De resiproke pronomenene hverandre og kvarandre (eller einannan) uttrykker gjensidighet. Eksempel: «De likte hverandre».
Spørrepronomen
Spørrepronomen viser til den, det eller dem det spørres etter, for eksempel hvem/kven og hva/kva. Eksempel: «Hvem snakker du om?»