kasus – Store norske leksikon (original) (raw)
Kasus betyr tilfelle eller hendelse, er en grammatisk bøyningsform og i eldre juridisk språk er det også brukt i betydningen et rettstilfelle. I jussen brukes det også i enkelte uttrykk, se casus mixtus.
Faktaboks
Uttale
cˈasus
fra latin casus, grunnbetydning ‘fall’; til cadere ‘falle’;
En kasus er en bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen, som viser et ledds forhold til andre ledd i setningen.
- Les mer om kasus – grammatikk
Et kasus brukes særlig innen medisin og psykologi om et sykdomstilfelle eller et annet type tilfelle, for eksempel sosiale kasus. Kasus brukes også om en pasient.