proventkjøp – Store norske leksikon (original) (raw)
Proventkjøp ble i katolsk tid brukt i Norge i forsørgelsesøyemed. Ved å gi fra seg en formue i form av jordegods, landskyldsinntekt eller løsøreeffekter, skaffet man seg rett til underhold in natura for livstid. Proventkjøperen flyttet til den som påtok seg å utrede motytelsen. Proventkjøp skiller seg fra fletføring ved at det bare var en viss, nærmere avtalt del av formuen den forsørgede overtok samtidig som vedkommende bevarte sin økonomiske handlefrihet. Proventkjøp var særlig knyttet til klostervesenet.
Faktaboks
Uttale
provˈentkjøp
av latin