psalter – strengeinstrument – Store norske leksikon (original) (raw)
Psalter er et gammelt siterinstrument som kom til Europa i middelalderen fra de islamske kulturområdene, hvor det som regel opptrådte under navnet qanun (kanun, qanum). I løpet av senmiddelalderen fikk det europeiske psalteret flere forskjellige utforminger, men mest utbredt ble det trapesformete psalteret som vi blant annet kjenner gjennom en rekke eldre avbildninger. Psalteret spilles hovedsakelig med fingrene eller et plekter, men finnes også i en variant hvor man benytter små trehammere som man slår an strengene med.
Faktaboks
Uttale
psˈalter
av gresk ‘harpe’
Også kjent som
psalterium
I Europa er psalteret regnet som et folkemusikkinstrument og opptrer i en rekke typer og under mange forskjellige navn. Mest kjent i Norden er den finske kantele, som også finnes i lignende former på Baltikum (kankles, kannel, kokles) og i deler av Russland (gusli).