qibla – Store norske leksikon (original) (raw)

Qibla, den islamske bønneretningen mot Kaba i Mekka. Under den rituelle bønnen, salah, skal muslimer vende seg mot Kaba, som symboliserer Guds enhet. I islams første tid ble bønnen utført i retning Jerusalem, men etter i 622 (hijra), endret profeten Muhammad qibla i retning Mekka. Dette omtales i Koranen (sure 2.142), og konklusjonen blir gitt i sure 2.144: «...Vi vil vende det mot en bønneretning (qibla) du vil bli tilfreds med. Vend ditt ansikt mot den hellige moské! Hvor dere enn er, så vend deres ansikter mot den».

Faktaboks

I moskeen er qibla alltid angitt ved bønnenisje mirab. Opprinnelig ble retningen bare antydet ved en stein. For å lette orienteringen utenfra blir bønneretningen ofte angitt ved synlige tegn, for eksempel ved orienteringen av halvmånen på toppen av minareten eller moskékuppelen.

Orienteringen mot Kaba gjennomføres også i en rekke andre rituelle sammenhenger: den døde skal gravlegges i qibla, Koranen skal leses og resiteres i denne retningen, og så videre.