rørormer – Store norske leksikon (original) (raw)

Rørormer er en slekt av flerbørstemark blant kalkrørsormer, De lever i rør av kalk, som de selv har utsondret.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Hydroides

Beskrevet av

Johann Ernst Gunnerus, 1768

Hos hvit rørorm, Hydroides norvegica, er røret hvitt og rundt eller trekantet i tversnitt. Den blir ca. 3 centimeter lang. Røret sitter festet til underlaget i hele sin lengde i buktninger, eller som en spiral. Disse rørormene er meget vanlige på stein, muslingskall og alger i strandsonen.

I forenden har de gjerne en bunt tentakler som kan strekkes ut av røret; de fungerer som gjeller og fangarmer. Selve kroppen er rund og smalner av bakover. Den kan bestå av opptil hundre ledd eller segmenter. Rørormene lever av plankton og andre partikler, som de fanger med tentaklene.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Hydroides

Artsdatabanken-ID

51362

GBIF-ID

2328495