ravine – Store norske leksikon (original) (raw)

En ravine er en nedskjæring med bratte sider i løsmasseavsetninger utformet av rennende vann. Tilsvarende er gjel en nedskjæring eller trang V-dal i fast fjell dannet ved elveerosjon.

I Norge brukes uttrykket mest om V-formede daler eller far utformet av rennende vann i leirområder. Dette var en svært vanlig landskapsform rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden, der det ble avsatt store mengder leire under marin grense i sluttfasen av siste istid. I de seinere år er imidlertid store deler av det opprinnelige ravinelandskapet ødelagt på grunn av bakkeplanering til jordbruksformål.