regnskap – Store norske leksikon (original) (raw)
Regnskap er et sammendrag av et foretaks bokføring for en periode, som regel et kalenderår, i form av en oversikt over resultatet av virksomheten og den økonomiske stilling ved slutten av perioden.
Regnskapsplikt
I Norge er kretsen av regnskapspliktige og omfanget av regnskapsplikten stadig utvidet ved bestemmelser angående regnskapsføring i en lang rekke lover om næringer og selskapsformer.
Regnskapsplikten er etter regnskapsloven av 17. juli 1998 knyttet til selskapets og virksomhetens størrelse. Det er regnskapsplikt for:
- aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper,
- samvirkelag med salgsinntekter over to millioner kroner,
- boligbyggelag, borettslag og eierseksjonsameier,
- økonomiske foreninger,
- andre foreninger som har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 20 ansatte,
- enkeltpersonsforetak som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 20 ansatte, dessuten,
- ikke-økonomiske foreninger med eiendeler over 20 millioner kroner eller over 20 ansatte,
- store enkeltpersonssforetak innen jordbruk, skogbruk og gartneri og
- med visse begrensinger, utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge eller på kontinentalsokkelen, og som er skattepliktige til Norge.
I loven er det tatt inn en differensiering som åpner for at små foretak kan velge å benytte forenklede regler sammenlignet med andre virksomheter.
Unntatt fra loven er blant annet:
- mindre enkeltpersonsforetak,
- mindre samvirkelag samt
- ansvarlige selskaper og
- kommandittselskaper som har salgsinntekter uten merverdiavgift mindre enn 5 millioner kroner.
Den alminnelige regnskapsplikt omfatter løpende bokføring og utarbeiding av årsregnskap. Regnskapspliktige skal registrere opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, inntekter eller kostnader.
Registrerte opplysninger skal være dokumentert, og regnskapssystemet skal spesifisere alle registrerte opplysninger som ligger til grunn for beløp som er oppgitt i pliktig rapportering.
Regnskapssystemet skal kunne gjengi registrerte opplysninger på papir i ti år etter slutten av det regnskapsåret registrering av opplysningen ble foretatt.
Årsregnskapet skal gjelde virksomheten i et kalenderår og stillingen ved årsskiftet, dersom ikke særlige forhold tilsier et annet regnskapsår. Det skal innføres i egen årsregnskapsbok og underskrives av daglig leder og eier eller styre.
Revisjonspliktige bedrifter har generelt plikt til å sende avskrift av årsregnskapet til Brønnøysundregistrene. Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.
Regnskapsperioden
Regnskapsperioden vil si det tidsrom et regnskap gjelder for, og er i forretningsbokføringen ett år, ifølge lov. I store aksjeselskaper skal det i tillegg til årsoppgjøret utarbeides en regnskapsrapport hvert halvår.