reker – Store norske leksikon (original) (raw)
Dyptlevende reker i familien Panaeida.
Forvandling. Tegningene viser stadier i utviklingen av en reke. Kroppens form og antall kroppsvedheng endres i de forskjellige stadier.
Reker er en infraorden innen ordenen tifotkreps. Med reker tenker man vanligvis på dypvannsreke, som fanges i store mengder og er arten det spises mest av i Norge. Det finnes cirka 2800 arter av reker på verdensbasis, og i overkant av 40 arter i Norge.
Faktaboks
Caridea
Reker er utbredt i alle hav, noen lever i de frie vannmassene (pelagisk) og andre på bunnen, de fleste på dypere vann. Enkelte rekearter finnes også i ferskvann. I Norge er det kun én art, brakkvannsreke (Palaemonetes varians), som går i brakkvann eller nesten ferskt vann.
Nedenfor er noen eksempler på arter fra norske farvann, med lenker til arter med egne artikler.
Bygning
De norske rekeartene varierer i størrelse mellom ca én og opp til 18 cm. De har langstrakt kropp med et ryggskjold som dekker og beskytter hode og forkropp. Ryggskjoldet har en pannetorn forrerst. På undersiden av ryggskjoldet sitter fem beinpar, disse omtales som rekens gangbein. Gangbeina er ofte utstyrt med klør eller sakser ytterst. Foran gangbeina rundt rekens munnparti finnes tre par maxillipeder, eller munnføtter. Bakkroppen består av seks ledd, hvert ledd er på undersiden utstyrt med ett par svømmebein. Haleviften er velutviklet og brukes til bevegelse. Karakteristisk er «rekeknekken» på tredje bakkroppsledd, men noen arter som lever mest på eller delvis nedgravd i bunnen mangler tydelig rekeknekk.
Reker som lever pelagisk i vannmassene er gjerne litt gjennomsiktige. Bunnlevende reker har gjerne fargetegninger som fungerer som kamuflasje. Skallet er hornaktig, ikke tykt.
Hodet har et par store, sammensatte og stilkete øyne. Begge antenneparene er togrenet. Når man skal skille ulike rekearter fra hverandre må man blant annet se på ryggskjoldets utforming, oppbygningen av gangbeina, og pannetornens lengde og form.
Arter
Sandreke
På sandbunnen helt oppe i strandområdene lever sandreke, som er sandgrå og sjelden blir mer enn 5–8 centimeter.
Strandreke
Mellom tang og ålegress finnes to arter strandreker, som blir 6-8 centimeter lange og er gjennomsiktig gulgrønne; når de er kokt, blir de lyserøde.
Dypvannsreke
Dypvannsreke, Pandalus borealis, som danner grunnlaget for vår rekefangst, kan bli opptil 18 centimeter lang og har en fire centimeter lang pannetorn (rostrum). Levende er den glassaktig, lys rosa med mørke øyne, men den blir mørkere rød når den kokes.
Dypvannsreken er en protandrisk hermafroditt; den starter livet som hann og gyter ved en størrelse på 4-6 centimeter avhengig av område. Senere skifter den om til hunn ved en lengde på 5-7 cm totallengde, og kan da gyte flere sesonger til.
Blomsterreke, Pandalus montagui, er en slektning av dypvannsreken.
Sjøgrasreke
Sjøgrasreke, Hippolyte varians, er utbredt i store deler av Atlanterhavet og nord til Lofoten. Den blir tre cm lang, har typisk rekeknekk og mindre pannehorn enn dypvannsreke.
Fargene varierer, den kan være rød, men særlig om natten er den blågrønn.
Kamuflasjereke
Kamuflasjereke, Spirontocaris liljeborgi, finnes ifølge Artsdatabanken både i Syd-Norge og i Troms og Finnmark både på hard og bløt bunn. Den blir 75 millimeter lang, og har en karakteristisk pannetorn. Fargen er rød og rødbrun.
Systematikk
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Animalia | dyreriket |
Rekke | Arthropoda | leddyr |
Underrekke | Crustacea | krepsdyr |
Overklasse | Multicrustacea | |
Klasse | Malacostraca | storkrepser |
Orden | Decapoda | tifotkrepser |
Underorden | Pleocyemata | eggberereker, eggbærereker |
Infraorden | Caridea |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Rekene deles i over 40 familier, hvorav elleve er representert i norske farvann.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Køie, Marianne og Kristiansen, Aase. (2000). Havets dyr og planter. 350 sider. NKS-forlaget.
- Moen, Frank Emil og Svensen, Erling (2008). Dyreliv i havet. 5. utgave. 768 sider. Kom forlag.
- Christensen, Marit E (1972). Bestemmelsestabell over Crustacea Decapoda Tifotkreps. 71 sider. Universitetsforlaget.
Faktaboks
Caridea
Tidligere vitenskapelig navn
Natantia
Artsdatabanken-ID