retabel – Store norske leksikon (original) (raw)
Retabel er opprinnelig den arkitektoniske, ofte skulpterte tavlen bak alterbordet i en kirke. Det er ofte forbundet med alterbordet med en lav underbygning, kalt predella.
Faktaboks
av latin ‘bak’ og ‘bord, tavle’
Retabelet dukket opp på 1000-tallet, og hadde gjerne form av en skjerm med nisjer for figurfremstilling. Den eldste kjente er den relieffsmykkede steinplaten i Quirinuskapellet i Luxembourg (ca. 1100). Rundt år 1300 utvikles alterskapet av retabelet og erstatter dette.