rettshjelp – Store norske leksikon (original) (raw)
Rettshjelp er juridisk bistand i eller utenfor domstolene. Den som skal drive rettshjelp som prosessfullmektig i saker for domstolene, må som hovedregel være advokat.
I straffesaker har siktede rett til å få hjelp av en forsvarer på ethvert trinn av saken. I visse tilfeller krever loven at vedkommende har forsvarer, og utgiftene dekkes av statskassen. Også utenfor disse tilfeller kan siktede få oppnevnt forsvarer på offentlig bekostning dersom saken tilsier det. Se for øvrig fri rettshjelp.
En rettshjelper er en jurist som har som yrke å yte rettshjelp. Alle advokater er derfor rettshjelpere, men det fins også rettshjelpere som ikke er advokater. Disse kan få tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive ervervsmessig rettshjelp. Hjemmel for dette fins i domstolloven § 218.