særbu – Store norske leksikon (original) (raw)

Særbu betegner plantearter som har hannblomster på én plante og hunnblomster på en annen av samme art. Arter som er særbu er for eksempel osp, selje, molte og rød jonsokblom. Det motsatte av særbu er sambu.

Faktaboks

Også kjent som

tvebo, særbo, diøsisk, dioik (gresk di - to; oikos - hus)

Begrepet kan også brukes om andre vekster som har adskilte hannlige og hunnlige individer, for eksempel moser og algen blæretang. Særbu moser har de hannlige (anteridier) og hunnlige (arkegonier) reproduksjonsorganene plassert på forskjellige moseplanter.