sørlandsviser – Store norske leksikon (original) (raw)

Sørlandsviser er folkelige viser fra Agder. De beskriver sørlandsk stemning, identitet og lokalkultur. Sørlandsvisene synges på dialekt, med bløte konsonanter og skarre-r. Visene er melodiøse, lystige og har en strofisk verseform. De egner seg godt til allsang.

Innhold

Sørlandsvisene tar for seg ulike temaer: Lokale skikkelser, byliv, kystkultur, kjærlighet, kirkekultur og gudstro, kjente steder og hverdagsliv. Eksempler på sanger er: Balladen om Maren Bager, Æ ser dæ på Markens i kveld, Båt til lyst, Gorine, Det nye bedehuset, Gamle Hellesund og Nagenbading. Flere av visene inneholder idylliske skildringer av livet i sør, og beskriver en sterk tilhørighet til landsdelen. Det finnes også sørlandsviser med en melankolsk undertone.

Historikk

Dikteren Vilhelm Krag regnes for å være «sørlandsvisens far». I 1902 ga han landsdelen navnet Sørlandet. Flere av hans vers er tonesatt og er i dag sørlandsviser. Eksempler er Krøllane, Den uheldige Tonette og O, Sørland. Sistnevnte er en hyllest til landsdelen. Johan Halvorsen, Ivar Bøksle, Jan-Erik Usterud og Erling Heide Sørensen har tonesatt hans vers. Gabriel Scott skrev også mange dikt og vers som finnes i hans romaner. Jon Kleveland har tonesatt flere av disse i nyere tid. Øyvind Smestad var en av de første som skrev sørlandsviser på kristiansandsdialekten.

Viseforfattere og komponister

Eksempler på kjente visediktere er: Jens Gunderssen, Vilhelm Krag, Gabriel Scott, Øyvind Smestad og Kåre Zakariassen. Kjente komponister er: Johan Halvorsen, Ivar Bøksle og John Lind.

Utgivelser

Eivind og Ivar Bøksle har gitt ut Viser fra Sørlandet (1972) og Skjærgårdsviser (1993). Jon Kleveland utga Sør i skjærene i 1998, med tekster av Gabriel Scott og med Siv Justnæs og ham selv som solister. Ivar Bøksles datter, Helene Bøksle, har sunget På trammen og Fiskerens morgensang på albumene Morild (2009) og Stjerner lyser hvite (2012).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer