safir – Store norske leksikon (original) (raw)
Safir er en meget verdifull blå edelsten som er en varietet av mineralet korund. Fargen skyldes små mengder titan og jern.
Faktaboks
Uttale
safˈir
tysk, fra semittisk
Safir er også en generell betegnelse for smykkestener av korund som har annen farge enn rød (rubin), for eksempel gule og grønne. Enkelte safirer kan være blå i dagslys og rødlige i lampelys (alexandrittsafir). Noen viser en bevegelig sekstakket stjerne av reflektert lys på overflaten av cabochonslipte stener (stjernesafir).
Gode safirer kommer særlig fra Kashmir, Thailand og Sri Lanka. I Norge kjennes den som en sjeldenhet fra en rubinforekomst ved Froland i Agder.
Safirer fremstilles i stor utstrekning syntetisk.