satengbinding – Store norske leksikon (original) (raw)

Satengbinding er en vevbinding der bindepunktene ligger spredt uten å tangere hverandre. Stoff som er vevd i satengbinding, har gjerne en glatt og jevn overflate uten tydelige diagonaler eller mønster. Satengbindinger tilhører den 3. gruppen av grunnbindinger i veving.

Satengbindingen er ulikesidet, det vil si at den ene siden av stoffet har renningssateng, der renningen dominerer, og andre siden av stoffet har innslagssateng, der innslaget dominerer.

Sateng vevd på 5 skaft er den vanligste av alle satengbindingene. Ekte sateng kan også veves på 7, 8, 9, 10, 11 og 12 skaft, også flere. Sateng vevd på 6 skaft er en uekte sateng, fordi minst 2 bindepunkter tangerer hverandre i en bindingsrapport.

En kombinasjon av sateng i innslags- og renningseffekt blir brukt for å få fram lysbrytning i et mønster vevd som damask eller dreiel. Denne type mønstrede stoffer brukes innen bekledning, sengetøy, innredningstekstiler, duker og servietter.

I norske folkedrakter er det ofte brukt 8-skaftet sateng.