sekundærenergi – Store norske leksikon (original) (raw)
Sekundærenergi, eller sekundær energibærer, er en energibærer som er omdannet fra primærenergi til å bli en energivare.
I energistatistikken skilles det mellom primærenergi og sekundærenergi. De primære energikildene som finnes i naturen er ofte i en form som gjør dem uegnet til bruk for energiformål. Derfor omdannes de til andre energiformer før de tas i bruk. Eksempler på sekundære energibærere er elektrisk energi, raffinerte brensler (for eksempel bensin, diesel) og syntetiske brensler som hydrogen. Felles for disse er at de ikke finnes i naturen, men må produseres på kunstig vis.
I energistatistikken vil en se at det primære energiforbruket er større enn det sekundære. Dette skyldes at konverteringstapet som oppstår når primærenergi omdannes til sekundærenergi, ikke inkluderes i det sekundære energiforbruket. Primære energibærere som brukes direkte uten at de er omdannet til andre former, for eksempel ved, blir imidlertid inkludert i det sekundære energiforbruket.
Det primære energiforbruket blir således et mål på hvor store naturressurser som tas ut, mens det sekundære energiforbruket uttrykker hvor energiavhengig et samfunn er.