selskapsloven – Store norske leksikon (original) (raw)
Selskapsloven er en norsk lov som regulerer ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Utenfor loven faller aksjeselskaper, enkeltpersonforetak, partsrederier og som hovedregel også interkommunale selskaper.
Faktaboks
Fullt navn
lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper
Kortnavn
selskapsloven
Forkortelse
sel.
Trådt i kraft
01.07.1986
Lovdata-ID
NL/lov/1985-06-21-83
Lovens innhold
Stiftelse
Stiftelse skjer ved at deltagerne inngår en selskapsavtale som blant annet fastsetter selskapets foretaksnavn, hvem som er deltagere, selskapets formål og den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor.
Organisasjon
Selskapsmøtet er selskapets høyeste organ. Hovedregelen er at samtlige deltagere er medlemmer av selskapsmøtet. I selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve representasjon. Har gjennomsnittet vært mer enn 200 ansatte, skal de ansatte være representert. De ansattes representanter har møte- og talerett, men ikke stemmerett.
Deltagerne i et ansvarlig selskap kan avtale at selskapet skal ha et styre og en daglig leder. Er de ansatte representert i selskapsmøtet, kan de kreve representasjon i styret. I kommandittselskap hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer til selskapsmøtet, skal det alltid være styre. Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet og representerer selskapet utad. Har selskapet ikke styre, hører denne myndigheten under selskapsmøtet. Har selskapet daglig leder, er det denne som har ansvaret for den daglige driften av selskapet.
Eierskifte og uttreden
Som hovedregel kan andel i selskapet bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltagere. I kommandittselskaper hører det under komplementaren, eventuelt styret, å gi samtykke til eierskifte. En deltager kan etter nærmere regler i loven tre ut av selskapet, og skal da få utbetalt sin andel av selskapsformuen. Etter nærmere regler i loven kan også en deltager bli utelukket fra selskapet av de øvrige deltagerne. Den som utelukkes, skal ha utbetalt sin andel av selskapsformuen.
Opphør
Et selskap kan opphøre ved oppløsning, normalt ved at deltagerne beslutter dette. Selskapet kan også opphøre ved at det går konkurs.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Aarbakke, Magnus og Tore Fjørtoft, ved Tore Fjørtoft: §§ 77 og 80, i Sammenslutningsrett, Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg. 2019, Finn boken
- Aarbakke, Asle og Aarbakke, Magnus: Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 7. utg., c2010, ISBN 9788215012490, Finn boken
- Woxholth, Geir: Selskapsloven med kommentarer, 6. utg., 2005, ISBN 82-05-34205-9