sementitt – Store norske leksikon (original) (raw)

Sementitt er et hardt og sprøtt jernkarbid som forekommer i støpejern og i ulegerte og lavlegerte stål. Den kjemiske formelen er Fe3C (6,67 vektprosent karbon), og krystallstrukturen er ortorombisk. Sementitt klassifiseres som et keram, er ferromagnetisk ved temperaturer under omtrent 200 °C, og smeltepunktet er i fasediagram oppgitt til å være 1223 °C.

Faktaboks

Også kjent som

cementitt

Sementitt er en metastabil (termodynamisk ustabil) fase som dannes når karbonholdig fast eller flytende jern avkjøles med en hastighet som ikke er tilstrekkelig lav til å gi likevektsfasen grafitt. Under størkning av en hvit støpejernsmelte omvandles noe av smelten direkte til sementitt. Under avkjøling av fast jern (ferritt eller austenitt) med løst karbon dannes sementitt når konsentrasjonen av karbon overskrider grensen for fast løsning i jernet. I kommersielle legeringer som inneholder mangan og eventuelt andre karbiddannende legeringselementer (for eksempel krom), kan disse elementene delvis erstatte jernatomene i sementitten.

Mengde, størrelse, form og romlig fordeling av sementitten har stor innvirkning på egenskapene til stål og støpejern: