karbider – Store norske leksikon (original) (raw)

Karbider er en fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser som består av karbon og metaller.

Faktaboks

Uttale

karbˈider

Gruppering

Karbider grupperes gjerne ut fra hva slags kjemiske bindinger som inngår i forbindelsen:

• Ioniske karbider, for eksempel CaC 2.
• Kovalente karbider, for eksempel SiC.
• Metalliske karbider, for eksempel Fe 3 C.

Ioniske karbider

Ioniske karbider er karbider hvor atomene er bundet sammen av ionebindinger. Ioniske karbider gir hydrokarboner ved reaksjon med vann, for eksempel gir metanider metan, mens acetylider gir etyn (acetylen).

Kovalente karbider

Kovalente karbider er karbider hvor atomene er bundet sammen av kovalente bindinger. De er ekstremt harde og har halvlederegenskaper. Dette er hovedsakelig borkarbid (B4C) og silisiumkarbid (SiC).

Metalliske karbider

Metalliske karbider er karbider hvor atomene er bundet sammen av metallbindinger. De finnes i metallegeringer som inneholder mye karbon, som for eksempel sementitt (Fe3C) i jern. De er ofte harde og sprø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer