sentralkirke – Store norske leksikon (original) (raw)

Sentralkirke er en kirke der grunnplanen i prinsippet er symmetrisk ordnet omkring et sentralt midtrom. Det sentrale midtrommet gir en vertikale akse som symboliserer retningen oppad til himmelen. Kirkens plan kan være sirkulær, kvadratisk, korsformet, seks- eller åttekantet.

Sentralkirker er kjent alt fra tidligkristen tid, for eksempel Hagia Sofia i Istanbul (532–537). I internasjonal arkitektur fikk sentralkirkene stor betydning under renessansen. Et eksempel er Michelangelos prosjekt for Peterskirken (1559).

Norske eksempler på sentralkirker er de mange laftede korskirker som ble bygd på 1600- og 1700-tallet.

Motsetning til sentralkirke er langkirke.