sigdmose – Store norske leksikon (original) (raw)
Sigdmose er en bladmoseslekt i sigdmoseordenen Dicranales. Dette er små til store moser med smale blad, flere av artene i slekta har sigdformede blad som er bøyd mot samme side. Hos noen arter løper bladnerven ut i en lang spiss. Sporofytten vokser ut fra arkegoniet i toppen av planten (akrokarpe moser). Sigdmosene kan både ha vanlige hannlige skudd (gametofytter) og små dverghanner som sitter ved basis av bladene hos hunn skudd. Vi kjenner omkring 25 arter i Norge, blant dem noen av de vanligste moseartene i landet.
Faktaboks
Dicranum
Beskrevet av
Johann
- Ribbesigd D. scoparium, danner små til store tuer på ulikt underlag over hele landet, men er spesielt vanlig i skog.
- Pjusksigd, D. bonjeanii, og sveltsigd, D. undulatum, er vanlige i fuktig skog og myr.
- Krussigd, D. polysetum, og rabbesigd, D. spurium, vokser i forholdsvis tørre furuskoger.
- Blanksigd, D. majus, er vanlig på skyggefulle steder i barskog.