silaner – Store norske leksikon (original) (raw)
Silaner er en gruppe kjemiske forbindelser. Det er en fellesbetegnelse for silisiums hydrogenforbindelser med generell kjemisk formel Si_n_H2_n_+2 karakterisert opp til n = 10. De finnes både som lineære (normale) og forgrenede (iso, kun for _n_≥4) forbindelser. De vanligste er monosilan, SiH4, n = 1, disilan Si2H6, n = 3, og tetrasilan Si4H10, n = 4.
Faktaboks
Silaner dannes ved innvirkning av vann eller fortynnede syrer på silisider av elektropositive grunnstoffer, for eksempel magnesiumsilisid. I praksis benyttes reduksjon av silisiumkloridløsning med litiumtetrahydridoaluminat, LiAlH4, som illustrert i følgende reaksjonsligning:
2 Si2Cl6 + 3 LiAlH6→Si2H6+3LiCl+3AlCl3.
Sammensetningsmessig tilsvarer silaner de mettede, alifatiske hydrokarbonene (alkanene) C_n_H2_n_+2. Mono- og disilan er gasser ved romtemperatur, de andre (bortsett fra dekasilan, Si10H22) er væsker. Silaner er mye mer reaktive enn alkanene. Reaktiviteten tiltar sterkt med økende n. Alt ved alminnelig temperatur reagerer silaner heftig både med luft og vann.
Det eksisterer også et ikke-flyktig hydrid (SiH2)n polysilan, en lysebrun fast masse som må oppfattes som et polymerisasjonsprodukt av SiH2. I luft selvantennes polysilan. Det spaltes av vann eller fortynnede syrer under utvikling av hydrogen:
SiH2 + 2H2O = SiO2 + 3H2.