sisal – Store norske leksikon (original) (raw)
Sisal er slitesterkt og derfor godt egnet til for eksempel tepper.
Global produksjon av sisal, 1961-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1961 | 762928 |
| 1962 | 795155 |
| 1963 | 821248 |
| 1964 | 872941 |
| 1965 | 828779 |
| 1966 | 813417 |
| 1967 | 789647 |
| 1968 | 753869 |
| 1969 | 795876 |
| 1970 | 781556 |
| 1971 | 830730 |
| 1972 | 837537 |
| 1973 | 804179 |
| 1974 | 866122 |
| 1975 | 778409 |
| 1976 | 578999 |
| 1977 | 576533 |
| 1978 | 522622 |
| 1979 | 523557 |
| 1980 | 547760 |
| 1981 | 524382 |
| 1982 | 512364 |
| 1983 | 422442 |
| 1984 | 446296 |
| 1985 | 498697 |
| 1986 | 461366 |
| 1987 | 364007 |
| 1988 | 379215 |
| 1989 | 398743 |
| 1990 | 379741 |
| 1991 | 425650.06 |
| 1992 | 389225.8 |
| 1993 | 313183.27 |
| 1994 | 324975.31 |
| 1995 | 318969.52 |
| 1996 | 292183.43 |
| 1997 | 335688.29 |
| 1998 | 279463.86 |
| 1999 | 347778.63 |
| 2000 | 407485.44 |
| 2001 | 299519.53 |
| 2002 | 284337.26 |
| 2003 | 313298.94 |
| 2004 | 325205.53 |
| 2005 | 332612.28 |
| 2006 | 376403.71 |
| 2007 | 382244.44 |
| 2008 | 394360.38 |
| 2009 | 415447.15 |
| 2010 | 390028.6 |
| 2011 | 408807.38 |
| 2012 | 229156.62 |
| 2013 | 267542.74 |
| 2014 | 258743.05 |
| 2015 | 309716.15 |
| 2016 | 310496.07 |
| 2017 | 204356.45 |
| 2018 | 207764.14 |
| 2019 | 201726.88 |
| 2020 | 208202.91 |
| 2021 | 220372.63 |
Kilde:FAOSTAT
Sisal er plantefibre fra bladene på sisalplanten som tas i bruk som tekstilfibre. Fibre av bladene på sisalagaven, Agave sisalana, fra Mexico, og av Agave rigida fra Venezuela er de som brukes mest.
Faktaboks
av engelsk sisal, egentlig navn på havn i Yucatán
Årlig global produksjon
220 400 tonn (2021)
Den er som andre plantefiber en cellulose. Sisal kalles også sisalhamp, men er ikke beslektet med hamp.
I likhet med manila er det bladene og ikke stenglene som gir tekstilfiber. Sisal er den viktigste vegetabilske fibren fra blader. Forkortelsen for tekstiler i sisal SI.
Egenskaper
Fibrene består av sklerenkym, et cellevev som gjør planteorganer mekanisk sterkere. Sisalfibrene er grove og sterke, har stor rive- og slitestyrke, er lett å farge og er motstandsdyktig mot fuktighet. Sisal er en naturlig lys fiber. Fibrene kan bli opptil 130 cm lange.
Produksjon
Det er bladene og ikke stenglene fra sisal som gir tekstilfibre.
Sisal brukes til tauverk, grov hyssing, tepper, matter og lastenett med mer. Brasil er det største produsentlandet, men planten dyrkes også i Indonesia, Mexico, Øst-Afrika, Madagaskar samt Nord-Amerika. Sisal kan dyrkes på marginal jord, og bidrar dermed til inntekter i fattige områder. I likhet med andre grove plantefibre blir sisal utkonkurrert av billige kunstfibre. Produksjonen er derfor fallende.
Bærekraft
Sisal er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Sisal og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
- Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as
- Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres Manchester: The Textile Insitute