siselering – Store norske leksikon (original) (raw)
Siselering er en teknikk som består i å behandle en metalloverflate for å få fram dekorative mønster. Ved bruk av meisel og punsel blir metallet forskjøvet. Dette i motsetning til gravering, hvor metallet blir fjernet med gravstikk og eventuelt fil. Disse to teknikkene blir likevel ofte brukt kombinert.
Faktaboks
Uttale
siselˈering
av fransk ‘meisel, gravstikke’
En gjenstand som siseleres i relieff må først drives opp fra baksiden med drivpunsel. Når baksiden er drevet opp varmes metallet og festes til en siselørkule. Så begynner siseløren å forme figurer og ornamenter fra utsiden. På vaser og andre gjenstander med trang åpning og korpus, så brukes et prelljern, som fungerer som underlag mens det slås med hammer på utsiden.
Siselering brukes oftest som etterbehandling på støpte, drevne eller hamrede gjenstander, eller for å utføre finere detaljer. Siselering er særlig vanlig på håndarbeidede sølvgjenstander.