skilling – Store norske leksikon (original) (raw)

Skilling var en nordisk myntenhet, som ble innført som regningsmynt i Danmark og Norge fra slutten av 1300-tallet. Fra 1440-årene ble skillingen innført som preget mynt i Danmark. I Norge ble den preget første gang for kong Hans i Bergen på begynnelsen av 1500-tallet.

Fra 1625 gikk det i Danmark-Norge 16 skilling på marken og 96 skilling på en daler. Orten, som ble utmyntet fra 1731, tilsvarte 24 skilling.

I det norske myntsystemet fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler. Ved overgangen til kronen i 1875, tilsvarte 1 spesidaler 4 kroner. 1 skilling var altså likeverdig med 31/3 øre.

I Sverige ble det 1802–55 utgitt mynt i skilling-valører.

Ordet finnes i en rekke germanske språk, og har sammenheng med ordet skjold og diminutivendelsen -ing.