skjelettkonstruksjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Skjelettkonstruksjon er en byggemetode hvor alle bærende deler danner et skjelett og hvor utfyllingen av de mellomliggende partier bare har beskyttende hensikt. Metoden fremtrer tydelig i gamle bindingsverkshus.
Faktaboks
Uttale
skjel_e_ttkonstruksjon
Begrepet er omfattende, her kan bare gis det mest vanlige eksempel: et system av søyler, bjelker og dragere med etasjeskiller; avstivet mot vindtrykk ved å utnytte etasjeskillene som stive skiver sammen med enkelte gjennomgående vegger som for eksempel vegger i trapperom. Som avstivning kan også nyttes skråstrevere eller diagonaler i skjelettets felter. Kan også sies å omfatte sammensatte, stive rammekonstruksjoner.
Som motsetning kan nevnes bygninger med vegger av hel mur eller laftet tømmer. Kombinasjon av massiv- og skjelettkonstruksjon kan forekomme, for eksempel i tradisjonelle norske loft.