skjorte – Store norske leksikon (original) (raw)
Skjorter er klesplagg som ofte behandles kjemisk for å bli krøllfrie.
Skjorte er et kort klesplagg med ermer og knepping i front.
Faktaboks
norrønt skyrta, egentlig ‘kort plagg’
Historie
Kjortellignende linskjorter er kjent fra det gamle Egypt, og det er også bevart skjorter derfra med isydde ermer. Billedteppene fra Osebergfunnet viser at også i Norden har et kjortel- eller skjortelignende plagg lange tradisjoner. Mot slutten av middelalderen ble skjorten en viktig del av mannsdrakten.
På 1300-tallet bar den anglo-normanniske adelen skjorter med linning og mansjetter, og ved slutten av 1400-tallet ble skjorter sydd både i ull, lin og silke. På 1500-tallet ble skjortene pyntet med broderier, kniplinger og rysjer, og ytterplaggene var gjerne utringet slik at skjortebrystet var synlig.
På 1800-tallet og frem til andre verdenskrig hadde mannsskjortene som oftest løse, stivede snipper og mansjetter. Nå er disse vanligvis påsydd og bare lett stivet. Frem til 1930-årene ble skjorten trukket over hodet, deretter ble frontåpning helt ned vanligere. Skjorten er fremdeles en viktig del av menns påkledning og etter hvert også et mer vanlig plagg for kvinner. I dag brukes skjorter både til dress og til hverdags. Vi har tømmerhoggerskjorter i tykk flanell, kortermede skjorter i bomull og lin og stormønstrede skjorter.
De siste årene har fasongen slim fit blitt stadig mer vanlig også for herreskjortene. Dette vil si at plagget har en mer innsvinget fasong, enten ved hjelp av panelsømmer eller innsnitt, i motsetning til tidligere skjorter som var mer løsthengende.
Bunadskjorte
Bunadskjorter er vanligvis sydd i lin eller bomull, og særlig kvinneskjorten kan være utsmykket med broderier i hvitsøm, svartsøm eller flerfarget ullgarnssøm. En annen type skjorte, den såkalte ullaskjorta, var et mannsytterplagg. Disse skjortene er sydd i primærsnitt.