Osebergfunnet – Store norske leksikon (original) (raw)

Osebergskipet er verdens best bevarte vikingskip.

Utskjæringer på Osebergvognen

Hodet på den såkalte akademiske dyrehodestolpe

Osebergfunnet er den mest kjente og mest spektakulære av skipsgravene fra vikingtiden, og den rikest utstyrte graven fra perioden i Europa. Funnet ble gjort i gravhaugen Revehaugen på gården Oseberg i Tønsberg i 1903 og gravd ut året etter. Graven inneholdt skjelettene av to kvinner og deres gravgods, begravd i et vikingskip.

Osebergskipet er sammen med Gokstadskipet og Tuneskipet et av verdens tre best bevarte vikingskip. Alle tre befinner seg i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.

Utgravningen

Fra utgravningen av Oseberghaugen i 1904

Skipsfunnet i Revehaugen kom arkeologiske myndigheter for øret sommeren 1903, og året etter ble haugen nærmere undersøkt. Gabriel Gustafson ledet utgravningen på vegne av Universitetets oldsaksamling, med Haakon Shetelig som assistent og ingeniør Fredrik Johannessen som skipteknologisk ekspert.

Datering

Dendrokronologiske analyser av tømmeret i gravkammeret viser at begravelsen fant sted i 834 evt., mens gravskipet imidlertid er bygd rundt 820 evt. på Vestlandet.

Bak masten på skipet var det tømret et stort gravkammer som rommet rester av to kvinneskjeletter og en del av de gravlagtes mer personlige utstyr. Det har vært foreslått at det opprinnelig lå et tredje individ i gravkammeret, en mann, men at levningene etter ham ble fjernet i forbindelse med det senere haugbrottet.

Det øvrige, overveldende rike gravgodset lå utenfor kammeret, hovedsakelig i forskipet.

De gravlagtes identitet

En tidligere forskergenerasjon forestilte seg at den gravlagte eldre kvinnen var av kongelig byrd og tilhørte Ynglingeætten, mens den yngre kvinnen var en ofret trellkvinne. Det ble også foreslått at den eldre kvinnen var «dronning Åsa», Halvdan Svartes mor og Harald Hårfagres farmor. Dette regnes nå som lite sannsynlig. Senere undersøkelser av tennene og skjelettet hos den yngre kvinnen viser at også hun har tilhørt overklassen.

Ved begravelsen ble det også ofret en rekke hester, hunder og okser, hvis skjeletter ble funnet i og utenfor skipet. Selve skipet var ved gravleggingen gravd halvveis ned i undergrunnen, som består av blåleire. Det ble fylt med stein og det hele dekket av en 44 meter vid og opprinnelig 6 meter høy gravhaug av gresstorv, slik at graven har ligget nesten hermetisk innelukket; gjenstander av tre og annet organisk materiale er derfor ualminnelig godt bevart.

Haugbrottet

Som de fleste andre skipsgravene var også Oseberghaugen utsatt for haugbrott (gravplyndring i eldre tid). Gravrøverne etterlot seg flere spader som er datert til kort tid etter år 953. Haugbrottet kan ha sammenheng med den tidlige kristningen i Viken, eller være en maktdemonstrasjon fra et nytt dynasti som hadde tatt kontroll over området.

På grunn av senere forskyvninger i jordmassene var det meste av skipet og en del utstyr sammenklemt og brukket i småbiter ved åpningen av haugen i 1904. Utgravningen bød derfor på store problemer.

Osebergskipet

Osebergskipet

Osebergskipet er et lett fartøy av eik, ca. 22 meter langt, og 5,10 meter bredt, bygd både for roing og seiling. Skipet har 12 bordganger, 17 spanter, knær og biter (tverrbjelker). Kjølen er av eik og ca. 20 meter lang. Skipet har en 13 meter høy furumast midtskips og et kraftig ror akterut på styrbord side. Begge de høyreiste stevnene er rikt utskåret med dyreornamenter, og forstavnen er formet som en opprullet orm med hode.

Øvrige gjenstander

Antropomorft beslag fra den såkalte «Buddha-bøtta» i Osebergfunnet

Sengen fra Oseberg, kopi

Foruten en mengde gårds- og arbeidsredskaper, skipsutstyr og vanlig husgeråd som blant annet baljer, bøtter, kar, spann, øser, fat, håndkvern, landgangsplanke, årer, senger, kister med tøyrester, stykker av billedvevnad, redskaper til finere håndarbeid, vevstoler og kjøkkentøy, kan nevnes enkelte stykker som var av særlig interesse på grunn av de rike utskjæringene.

Det gjelder særlig en firehjult vogn der utsiden av vognkarmen er dekorert med merkelige figurscener med motiv antagelig fra gamle sagn, tre sleder og slededrag dekket av dyreornamentikk og geometriske mønstre og fem dyrehodestolper.

Alle disse praktsakene har rimeligvis vært brukt i forbindelse med religiøse seremonier og til sammen gir gravgodset et nesten fullstendig bilde av utstyret og kulturforholdene på en kongsgård i vikingtiden. Mange av tregjenstandene er uten paralleller i vikingtidsmaterialet; de er, bokstavelig talt, unike.

Enkelte gjenstander i funnet er av en karakter som det er rimelig å knytte til herskersymbolikk og herskerritualer. Det gjelder for eksempel en kassestol i bøk, som ble funnet mellom masten og gravkammeret. De nærmeste parallellene til stolen er troner lenger sør i Europa.

Istandsetting og gjenbegravelse

I 1948 var Revehaugen ferdig istandsatt, og levningene av den eldre kvinnen ble lagt tilbake i haugen under en høytidelig seremoni. Skjelettrestene ble lagt i en aluminiumsbeholder som ble plassert inne i en sarkofag av granitt.

I 2007 ble levningene hentet ut av haugen igjen. Bakgrunnen var frykt for at uerstattelig vitenskapelig materiale kunne gå tapt. Levningene viste seg å være i god behold – og er nå tilgjengelig for analyser som neppe noen ville ha forestilt seg var mulig i 1948.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (3)