skutilsvein – Store norske leksikon (original) (raw)
Skutilsvein, eller bordsvein, var i norsk middelalder brukt om dem som vartet opp ved kongens bord. Ifølge Magnus Lagabøtes hirdskrå kom skutilsveinene nest etter lendmennene i rang, og tilhørte altså nest høyeste inndeling i kongens hird. Lendmenn og skutilsveiner var sammen hirdstyrere (hirðstjórar).
Faktaboks
Uttale
skˈutilsvein
til norrønt skutill, ‘disk, fat’ og svein, ‘gutt’
Også kjent som
skutelsvein
I 1277 besluttet Magnus Lagabøte at skutilsveiner etter europeisk mønster skulle tituleres ridder og ha krav på tiltalen «herre».