slakteri – Store norske leksikon (original) (raw)

Slakteri er et anlegg for avliving av dyr og for å forberede dyreslakt til at det kan bearbeides til mat.

Faktaboks

I små slakterier skjer alle arbeidsoperasjonene på ett sted. I mindre og mellomstore slakterier foregår slaktingen i tre etapper. Første etappe består av avliving, opphenging, stikking og avblødning. I fase to fjernes skanker, hode og hud, og i fase tre foregår organuttak, kløyving, pussing, veiing og klassifisering. Slaktegatesystemet benyttes på større slakterier og fungerer etter samlebåndsprinsippet.

I tillegg til selve slakteriet har anleggene avdeling for nedskjæring (stykking) av slaktet, og ofte avdeling for produksjon av pølser og andre kjøttvarer, samt kjøle- og fryseanlegg. Storfe, svin, sau, geit (og hest) samt en del rein slaktes ved felles anlegg, mens slakting av fjærfe og oppdrettslaks foregår ved spesielle slakterier. En del av tamreinslaktingen foregår ved enkle, mobile utendørs anlegg.

Matloven (lov av 19. des. 2003 om matproduksjon og mattrygghet m.v.) inneholder bestemmelser om slakterier og kjøttkontroll. EØS-avtalen bestemmer at norske slakterier skal drives etter det samme regelverket som EU-landenes slakterier.

Slakterisamvirket

Slakterisamvirket er den delen av norsk kjøttindustri som er eid og drevet av bønder gjennom andelslag (se Gilde Norsk Kjøtt).