sokkel - skulptur – Store norske leksikon (original) (raw)
Byste av Anne-Marie-Louise Thomas de Domangeville de Sérilly, Comtesse de Pange, marmor, høyde 89,9 cm., utført av Jean-Antoine Houdon i 1780. Sokkelen har form som en søylebase og er avsluttet nederst av en plint. En tradisjonell sokkel for en byste.
Sokkel, lakkert teak, høyde 5 cm., designet av Mogens Koch 1928, produsert 1932-1946 av Rud. Rasmussen Snedkerier, København. Typisk sokkel beregnet for møbler eller skap.
Sokkel er et fotstykke for en vase, byste, urne, statue eller lignende gjenstand.
Faktaboks
Kjennetegn og funksjon
En sokkel kan danne en integrert del av den gjenstanden den bærer, den kan danne et dekorativt tillegg, eller den kan ha en helt nøytral form.
Nederst, og eventuelt øverst, kan sokkelen være avsluttet med en plint.
Sokkelens funksjon kan være å heve og isolere kunstverket fra omgivelsene, og slik understreke betydning av det.
Sokkel som arkitektonisk element
Som arkitektonisk element er sokkel den nederste delen av en bygning eller mur. I klassisk arkitektur er sokkelen ofte profilert.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Curl, James Stewart; Wilson, Susan (2015). The Oxford Dictionary of Architecture. Oxford: Oxford University Press
- Mørstad, Erik (1992). Skulpturleksikon. Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: Ad Notam Gyldendal