støl – Store norske leksikon (original) (raw)

Støl var opprinnelig en åpen plass i skog eller utmark hvor buskapen lå og hvilte, og hvor kyrne ble melket.

Faktaboks

Etymologi

norrønt ‘grunn, plass, sted’

Støl og seter betegner i dag én og samme driftsform, men slik var det ikke i vikingtiden. Seter kommer fra norrønt setr som betyr sete, bosted eller tilholdssted. Støl går tilbake til gammelnorsk stǫðull, en plass der buskapen ble samlet og melket. Disse benevnelsene kan kobles til fullseterbruket og melkeseterbruket. Stort sett finner vi støler på Vestlandet, i Agder og i Telemark, og setre i resten av landet.