stillehavsøsters – Store norske leksikon (original) (raw)

Stillehavsøsters

Stillehavsøsters fra Indre Oslofjord.

Stillehavsøsters er en art av østers som forekommer naturlig i det nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet. I Norge har den spredt seg kraftig i Oslofjorden og på Sørlandet, og her regnes den som en invaderende art.

Faktaboks

Også kjent som

japansk østers, gigasøsters, dyphavsøsters

Vitenskapelig navn

Crassostrea gigas

Beskrevet av

Carl Peter Thunberg, 1793

Fremmedartstatus i Norge

SE – Svært høy risiko

Stillehavsøsters er en delikatesse, og hvert år omsettes flere millioner tonn på verdensbasis.

Stillehavsøsters kan ta opp giftige stoffer fra vannet og alger den filtrerer. Disse kan være skadelige for mennesker som spiser muslingen.

Beskrivelse

Stillehavsøsters kan bli fra 8 til opptil 40 centimeter. Den skiller seg fra vanlig østers, Ostrea edulis, ved form og skallstruktur.

Levevis

Stillehavsøsters lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller fra like under fjæremålet til et par meters dyp.

De har stor forplantningsevne, og gyter store mengder med egg. Muslingene sitter ofte svært tett. Forskere har observert 300 østers per kvadratmeter. I senere tid har den dannet tette bestander på svaberg, slik at det ikke er mulig å gå der.

I likhet med andre arter av østers, lever stillehavsøsters av mikroorganismer som filtreres fra vannet; planteplankton er viktigste næringskilde.

Utbredelse

Stillehavsøsters forekommer naturlig i det nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet. Herfra er den blitt flyttet til andre havområder for å dyrkes, og har mange steder vist evne til å etablere seg utenfor anleggene.

I sørlige del av Nordsjøen og i det danske Vadehavet har det oppstått skjellbanker av stillehavsøsters som endrer det naturlige økosystemet.

Spredning I Norge

Arten ble funnet for første gang i Norge i 1980 utenfor Kragerø. Innen 2007 ble den observert flere steder i Oslofjorden og på en rekke lokaliteter langs kysten av Sørlandet og nordover til Hordaland.

Ifølge Havforskningsistituttet hadde stillehavsøstersen innen 2016 spredt seg kraftig langs Oslofjorden og på Sørlandet. Særlig i Vestfold er det funnet store forekomster.

Ifølge Artsdatabanken er stillehavsøsters en invaderende art som er uønsket i norske farvann, men det er lite sannsynlig at vi kan bli kvitt denne arten i Norge.

Kommersiell utnyttelse

Produksjonen av stillehavsøsters på verdensbasis har økt enormt, og dreier seg om flere millioner tonn. Nordiske forskere vurderer om den kan utnyttes kommersielt også i Norden.

Høsting av skjell

I likhet med blåskjell kan stillehavsøsters ta opp giftige stoffer fra vannet, så man må være påpasselig. Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, samt miljøgifter.