stipendiat – Store norske leksikon (original) (raw)
Stipendiat er en betegnelse som kan benyttes for enhver person som har fått et stipend, men som primært brukes om en person ansatt i en midlertidig utdanningsstilling med formål å avlegge en doktorgrad. De fleste stipendiater er ansatt ved et universitet eller en høyskole, men stillingen brukes også ved forskningsinstitutter og universitetssykehus. Forutsetningen for å bli ansatt som stipendiat er avlagt mastergrad og opptak til et forskerutdanningsprogram (PhD).
Faktaboks
Uttale
stipendiˈat
Stipendiatstillingen er hjemlet i universitets- og høyskoleloven og gir anledning til midlertidig ansettelse i såkalte rekrutteringsstilling. Forskerutdanningen består av et doktorgradsarbeid (avhandling) og obligatoriske kurs, og er normert til tre år. Stipendiaten kan bli ansatt i inntil fire år i full tid, hvorav den resterende tiden skal brukes til annet karrierefremmende arbeid. Stipendiaten har imidlertid krav på forlengelse ved sykdom og andre permisjoner som følger av lov og avtaleverk.
I staten finnes det to stillingskoder for stipendiatstillingen. Den vanlige er SKO 1017, men også SKO 1378 er i bruk, sistnevnte mest i medisinske fag.